Kategorier
Jobb

Er det fornuftig? – tenker jeg.

Base Camp, kull XV

Av: Senioringeniør Inge Balswick, Forsvaret INI OPS. Skrevet: Mars 2012

Innledning

Jeg har på Base Camp flere ganger fått høre fra veiledere at jeg er kognitiv.

kognitiv, det som har med fornuft, oppfatning (sansning) og tenkning å gjøre; skilles fra det som omhandler følelser (emosjoner, affekter) og viljesliv (behov, motivering).[1]

Vi ser i definisjonen klare skiller mellom det som omhandler sak og det som omhandler følelser. Innføring i Jungs typeteori og gjennomføring av den norskutviklede Jungiansk Type Indeks (JTI) har gitt meg verdifull erfaring og kunnskap om andre personligheter, og ikke minst selvinnsikt og forståelse for egne preferanser og handlingsmønstre. All refleksjon som er gjort på Base Camp, og de forskjellene som der fremkommer blant det enkelte individs fremførte tanker, har ledet meg til min problemstilling:

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om følelser – for meg?

Problemstillingen vil bli drøftet ved å sammenligne egne erfaringer fra Base Camp kull XV, med opparbeidede kunnskaper om Typeforståelse, Jungs typepsykologi samt kjennskap til egne preferanser i JTI.

Oppgaven er avgrenset til ikke å drøfte hvorvidt typeforskjeller og preferanser skyldes arv eller miljø, om de er medfødt eller lært, om de er varige eller kan forandres.

Teori

For å forstå menneskers personlighet og væremåte kan man tilnærme seg dette på forskjellige måter. Man kan legge vekt på det unike hos hvert enkelt menneske, eller man kan se etter egenskaper som går igjen hos flere mennesker. De gamle grekerne forsøkte å dele mennesker inn i fire temperamenter, gjennom observasjon av forskjellige kroppsvæsker og mengden av disse. Senere forsøk på klassifisering av mennesker, eller å dele disse inn i forskjellige typer, har forsøkt tatt utgangspunkt i kroppsform, for å se etter sammenhenger mellom kroppstype og visse psykologiske trekk. Begge ovenstående teorier har vist seg å ha liten vitenskapelig holdbarhet.[2]

Tanken om å klassifisere mennesker i forskjellige typer ble aldri forlatt, og da Carl Gustav Jung (1921) publiserte sin typeteori, fikk vi presentert en modell som beskjeftiger seg direkte med psykologiske egenskaper. Jung beskrev personlighetsegenskaper i form av psykologiske preferanser. I den opprinnelige teorien var individets preferanser beskrevet i tre personlighetsdimensjoner, nemlig energidimensjonen; med preferansene Ekstroversjon – Introversjon, samt to dimensjoner knyttet til de mentale funksjonene; Sansing – iNtuisjon og Tenking – Følelse. Det er i senere tid lagt til en fjerde dimensjon som gjerne kalles livsstilsdimensjonen, som har preferansene avgJørelse – oPplevelse.[3] Det er viktig å merke seg at typeteori har klare begrensninger da det som gjøres kort fortalt er å gruppere mennesker i et antall relativt grove kategorier. Vi vet likevel at typeteorien gir en innsikt i likheter og ulikheter mellom mennesker som de fleste opplever som umiddelbart meningsfull.[4]

Drøfting

Ved deltagelse på tre Base Camp-moduler har jeg tydelig fått erfare at mennesker er veldig forskjellige i måten de tar inn over seg en situasjon, og reflekterer over denne i ettertid. Ved refleksjoner i grupper eller plenum er det iøynefallende at enkelte personer i stor grad snakker om ”hva dette gjorde med meg” mens andre igjen ser etter løsninger på saken som diskuteres, av typen ”Mr. Fixit”. Og det er de samme personer som gjentagende viser de samme handlingsmønstre.

Ved å gå nærmere inn i Jungs typeteori, ser vi at dimensjonene knyttet til de mentale funksjonene omtales som en verktøykasse. Hvilke verktøy personer foretrekker å bruke, skjuler seg i individets preferanser innen de mentale dimensjonene. Min typebetegnelse er ESTJ, altså med følgende preferanser: Ekstroversjon, Sansing, Tenking og avgJørelse. De mentale funksjonene har også en rekkefølge ut fra personens preferanser. Det er altså totalt fire mentale funksjoner. Sansing – iNtuisjon og Tenking – Følelse. Disse rangeres hos hver enkelt person ut fra de preferanser vedkommende har. De deles opp som:

  1. Dominant funksjon
  2. Hjelpe-/støtte-funksjon
  3. Funksjon
  4. Undertrykt funksjon

Den dominante funksjonen er den mentale funksjon vi bruker mest, i verktøyanalogien; vårt ”favorittverktøy”. Siden vi bruker denne mye, får den mye trening og utvikles således ytterligere. Den undertrykte funksjonen brukes sjeldnere enn den dominante, og den får derfor ikke samme mulighet til utvikling og nyansering. Derfor er denne funksjonen på mange måter å sammenligne med et barn – uøvd, umoden og keitete.[5]

For mitt vedkommende som er en ESTJ har de mentale funksjonene følgende rekkefølge:

  1. Tenking (e)
  2. Sansing (i)
  3. iNtuisjon (e)
  4. Følelse (i)

Vi ser her at Følelse er min undertrykte funksjon, og vi er her ved kjernen i problemstillingen. Min JTI-analyse viser at jeg beveger meg mot maksimal preferanse innen alle fire dimensjoner. Min veileder hadde aldri sett en index med så sterke preferanser som min. Siden preferansene er gjensidig utelukkende, man kan ikke være både Ekstrovert og Introvert, så kan man utlede at mine evner innen de motsatte preferansene er tilsvarende lite trente som de dominante funksjonene er godt øvede. Altså mine evner til å vise Følelser er tilsvarende lite trente som mine evner til Tenking er godt trente.

Når Følelse er den undertrykte funksjon, kan man oppleves famlende og utrygg når det gjelder å klargjøre verdispørsmål eller å uttrykke sine egne personlige meninger og følelser. På den annen side kan det uttrykkes unyanserte, kategoriske og nådeløse svart-hvitt bedømmelser. Dette erfarte jeg allerede på Base Camp, Modul 1, under individuell oppgave: ”Vanskelige situasjoner i hverdagen”. Når jeg presenterte en konkret problemstilling fra min hverdag som mellomleder, og redegjorde for mine tanker om hvordan jeg ville gå frem for å løse den beskrevne problemstillingen, begynte én person å gråte. Jeg fikk også sterke tilbakemeldinger fra andre i gruppen, og direkte spørsmål om jeg ”foraktet disse menneskene”? For meg var dette en redegjørelse av sak og mulige løsninger, for andre i gruppen gikk dette direkte på deres prinsipper for hva som er rett og galt og hvordan ulike handlingsvalg kan påvirke moral, mennesker og relasjoner. Dette fikk meg altså tidlig i Base Camp til å innse at min væremåte og tankesett kan ha en sterk påvirkning på andre personer, og kanskje spesielt de som har min undertrykte funksjon (Følelse) som sin dominante. Forskjellen kan oppsummeres som: Tenking vs. Følelse: Tøffe hjerner vs. tandre hjerter?[6]

For meg var det nytt å få så direkte, umiddelbare og klare tilbakemeldinger. Det er ingen fora i hverdagen som gir slike klare tilbakemeldinger som det man får i grupper på Base Camp. Dette er nyttig erfaring, som jeg tar med meg tilbake i rollen som mellomleder. Det å være bevisst at vi mennesker er så forskjellige, gir et godt utgangspunkt for å tenke seg litt om, før man ”buser videre” i hverdagen. Tanken om at man kan bli oppfattet som et neshorn som brøyter seg vei, er ikke særlig forlokkende. Samtidig kan man gjennom kunnskap om at andre er forskjellige i større grad kan vise forståelse ovenfor andres reaksjonsmønstre og holdninger.

Det refereres også i litteraturen til at den undertrykte funksjonen har en tendens til å vise seg under stress, når vi er slitne eller på annen måte ikke er ”helt oss selv”. Dette synes irrasjonelt, da det strengt tatt burde være i disse situasjonene vi hadde et trygt og godt verktøy for å håndtere situasjonen. I stedet skal altså problemfunksjonen her tre frem i lyset og sørge for at man kan opptre hyperfølsomt eller at man kan bli overveldet av sterke følelser. Disse kan komme intenst og uventet til uttrykk som en eller annen slags utblåsning. Derfor blir det for meg spesielt interessant når vi nå kommer til Base Camp, Modul 4, der temaet er Mestring av stress. Er det da slik at jeg legger til side alle rasjonelle handlingsmønstre? På grunnlag av dette mener jeg man har nytte av å utforske sin undertrykte funksjon i hverdagen, slik at man blir bedre kjent med denne og kan håndtere den dersom den kommer frem i dagen i spesielt stressede situasjoner. I en persons undertrykte funksjon ligger nemlig nøkkelen til vårt utviklingspotensiale som mennesker.

Konklusjon

Kunnskap om Jungs typeteori og egne resultater i testen Jungiansk Type Index (JTI) forteller meg at jeg har sterke preferanser i alle de fire personlighetsdimensjonene. Jeg er blitt bevisst på at Tenking er min dominante- og at Følelse er min undertrykte funksjon. Jeg har oppnådd øket forståelse for at andre mennesker tenker og prefererer annerledes enn meg. Jeg ser også klart at jeg i større grad vil være tjent med å vise tydeligere til andre mennesker at jeg setter pris på dem og at jeg samtidig med fordel kan finne frem en større bevissthet om egne verdier og følelser. Som den Danske Jung-eksperten Edvard Borbye formulerer det:

”Det verdifulle i typologien er først og fremst den innsikt, gjensidige forståelse og toleranse, den gir grunnlag for.”[7]

Litteraturliste

  • Optimas, Typeforståelse, Jungs typepsykologi, Hallvard E. Ringstad og Thor Ødegård, Revidert 3. Utgave (2007)
  • kognitiv. (2012-02-25) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.sml_artikkel/kognitiv
  • Gifts Differing, Myers & Myers, 1980


[1] kognitiv. (2012-02-25) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.sml_artikkel/kognitiv

[2] Optimas, Typeforståelse, side 6

[3] Myers & Myers, 1980

[4] Optimas, Typeforståelse, side 6

[5] Optimas, Typeforståelse, side 23

[6] Optimas, Typeforståelse, side 18

[7] Edvard Borbye (1996, s. 92)

2 svar til “Er det fornuftig? – tenker jeg.”

Vanvittig bra oppgave Inge!!! Dette var både lærerikt, innsiktsfullt og godt skrevet! Tusen takk for at du delte den på nettet!!!

Så bra at du likte øvingsoppgaven. Jeg sitter akkurat nå og svetter over Eksamensoppgaven:

«Rafting i ledelsesprosessen»

Rafting er en aktivitet som går ut på å navigere en flåte ned en elv. Rafting utføres gjerne i stryk og elver hvor vannet renner raskt. Det benyttes en åre til padling eller til å styre flåten med.

Vanskeligheten på elva rangeres på en skala fra 1 – 6:

Grad 1: Flatt vann.
Grad 2: Vann i bevegelse. Få eller ingen hindringer.
Grad 3: Sterk strøm med hindringer og stryk. Manøvrering er nødvendig.
Grad 4: Sterk strøm med store stryk og vanskelige passasjer. Manøvrering er vanskelig, risiko for flip (båten går rundt).
Grad 5: Ekstremt vanskelig og kun for spesielt interesserte.
Grad 6: Umulig å rafte.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.