Kvæfjordrunden – Skiltspurter (retning Ervik)

For noen dager siden kom jeg over et innlegg med overskriften «SKILTSPURTREGLENE» Skiltspurter er halve moroa på langtur, og her er de offisielle reglene for å unngå krangling. TEKST: HENRIK ALPERS, Publisert: tirsdag 18. april 2017 kl. 6.00. Lovteksten til de offisielle skiltspurtreglene finner du nederst i saken.

Jeg syntes opplegget hørtes moro ut og 21. september kjørte jeg Kvæfjordrunden med noen kollegaer – med innlagte skiltspurter. Og bare for å ha sagt det – hvis en gruppe er enige om å kjøre skiltspurter på en runde, da er det å be om å få krampe i beina!

Det var åpenbart på dette første forsøket at reglene var ukjente , og jeg gjør her et konkret forsøk på å oppklare disse, samt at jeg har tegnet inn alle spurtene på en Google maps.

Det er kun innkjøringer i farts-soner som gjelder, ikke skilt som f.eks «slutt på 60-sone». På Kvæfjordrunden er det 50, 60 og 70-soner. 50 og 70-soner er mulige bonuspoeng for de som har en alder på 50+. 50 og 70 skiltene er derfor markert med gult i midten (som svenske skilt). 60 sonene er markert med vanlige skilt (hvite i midten). Det er 4 stk. 50-soner og 2 stk 70-soner. Dette gir altså totalt 4×1 + 2×2 = 8 mulige bonuspoeng for de over 50 år.

Det er 7 stk. 60-soner på turen som teller 1 poeng. Det er 5 stk. stedsskilt på turen (Auna, Skjærstad, Bremnes, Eldaskogen og Borkenes), 5×3 poeng = 15 poeng. 2 stk. kommuneskilt (Kvæfjord og Harstad), 2×5 poeng = 10 poeng.

Det kjempes altså om totalt 32 poeng. De over 50 kan i tillegg gå for 8 mulige bonuspoeng.

Lovteksten til de offisielle skiltspurtreglene

Møt vår hobby: Geocaching

Det er ikke lenge siden vi hørte uttrykket geocaching for første gang, til tross for at sporten har eksistert i mange år. Her er en kjapp innføring i hva det går i:

Skattejakt!

Geocaching minner på mange måter om orienteringsløp, der du skal finne frem til forskjellige poster som deretter merkes. Men der orienteringsløpere blir avspist med trøtte greier som kart og kompass, bruker du som geocacher et langt festligere verktøy: GPS.

GPS-en bruker du til å finne frem til det man kaller cacher. En cache er enkelt og greit en boks med diverse dilldall oppi. Det du kan forvente å finne i alle cacher, er en liten loggbok, samt en blyant, penn eller begge deler.  Meningen er at du skal skrive en liten hilsen, samt datoen for funnet, før du plasserer cachen tilbake der du fant den.

I tillegg til loggbok og blyant, er en typisk cache fyllt med alskens smådill. På vår jomfrutur fant vi blant annet et gitarplekter, en miniatyrhund (i plast), et klistremerke og en hårspenne som var lagt igjen av de forrige skattejegerne.

Og her er det en viktig regel: Om du fjerner noe fra cachen, skal du alltid legge igjen noe annet, av tilsvarende eller høyere verdi. Vi plukket for eksempel med oss miniatyrhunden, og la en micro-USB-kabel og en kortholder i cachen før vi plasserte den tilbake der vi fant den.

Hva trenger jeg for å komme i gang?

For å drive med geocaching, trenger du en håndholdt GPS. Om du bruker mobiltelefonen eller en dedikert GPS er det samme.

Du trenger også en oversikt over hvor de forskjellige cachene finnes. Dette får du ved å bli medlem av geocaching.com, som har en verdensomspennende oversikt over cacher. Du trenger ikke mer enn et gratismedlemsskap for å få tilgang til koordinatene.

Geocaching.com har en veldig bra oversikt over cacher, og du kan kjapt notere deg hvilke som er interessante i forhold til hvor du befinner deg.

Hvor finner jeg cachene?

I motsetning til hva man skulle tro, er ikke en typisk cache plassert langt utenfor alfarvei. Disse finner du i parker, inni kirkevegger, gjemt på gatehjørner og ellers der du ferdes til daglig. Du finner dem selvsagt også langs turløyper – eller godt utenfor løypa. Overalt, med andre ord.

Du har kanskje stilt deg spørsmålet om hvorvidt disse cachene ikke vil bli stjålet eller fjernet av tilfeldig forbipasserende. Svaret her er nei. Halve gleden med geocaching er at alle boksene er bortgjemt og ute av syne. Når du har navigert deg frem til riktige koordinater, er det altså bare å begynne å lete.

Vi brukte eksempelvis 50 minutter på å finne cachen vi jaktet på, og det var etter vi hadde kommet frem til riktig destinasjon.

Det skal også nevnes at den nevnte cachen, ”Tippetue”, har ligget på samme sted siden 2006.

Tips for egne cacher

Om du vil bidra til å gjøre sporten større, kan du legge ut dine egne cacher, og deretter registrere koordinatene på geocaching.com. Før du gjør dette, er det et par tips du bør følge:

Se hvordan andre gjør det

Før du lager din egen cache, er det en fordel å sjekke ut hvordan ting gjøres i praksis. Dette gjør du ved å ta med deg GPS-en og finne noen bokser, så får du fort et inntrykk av hvordan en cache skal se ut og hvordan du bør gjemme den.

Beskyttelse er viktig

Siden vi bor i et land der oppslagene i riksavisene ofte handler om været, må du bruke en skikkelig beholder som både tåler vann og sand. I tillegg bør du legge loggboken og eventuelle skriveredskaper i en lukkbar plastpose. Til slutt kan du gjerne pakke hele sulamitten inn i en plastpose, for ekstra beskyttelse.

Ikke gjør skam på omgivelsene

En cache skal gjemmes godt bort. Plastbokser i åpent landskap er ikke mye pent, og cachen vil mest sannsynlig forsvinne første gang en tilfeldig turgåer ser den.

IKKE legg mat i cachen

Mat går ut på dato, og det blir bare søl om du legger spiselige ting i en cache. I tillegg har dyr bedre luktesans enn deg, og setter pris på en Kvikklunch, om det så innebærer å rive i filler en plastboks.

NB: Geocaching er en sport hele familien skal kunne være med på. Alkohol hører derfor IKKE hjemme i en cache.

En sport for alle

Geocaching er definitivt noe vi i vårt eget Team Mobili kommer til å fortsette med, og vi kan varmt anbefale det til alle andre som trenger en hobby litt utenom det vanlige.

Denne artikkelen er kun ment som en kjapp innføring i hva geocaching dreier seg om. Du finner ellers alt du trenger å vite om temaet hos Geocaching.com.